Vel, hva gjør nå en mann før et bryllup. Han må gjøre det viktigste; fri til sin øyensten. I de fleste tilfeller er jo dette mannens jobb, men så klart så kan jenta også ta initiativ til å gå ned på kne.
Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle fri til Julie, hadde jeg klart å holde det skjult, hadde jeg en ring, ville hun si «ja», og hvordan ville veien videre bli?
Dagen kom og alt gikk som planlagt. (les om frieriet her ) Min jobb var gjort, men selve bryllupet skulle også planlegges. Heldigvis liker Julie dette, mens jeg ikke tenkte så mye på hvordan ting skulle være. For meg er en dress en dress, blomster er blomster og kake er kake. Men merket her at slik var det ikke for henne. Her skulle jeg ha en spesiell fin dress, blomstene skulle passe til fargene på de andre tingene. Jeg lot henne styre på slik at jeg ikke var i veien, men passet på at ting ikke ble for «drøyt». Vi hadde et budsjett å forholde oss til, og dette klarte hun perfekt. Vi erfarte at et bryllup ikke trenger å koste skjorta, og vi var også heldige å få god økonomiske hjelp fra foreldrene våre.
Brudekjolen hennes var perfekt til en god sum (les mer om kjolen her ), lokalet kostet ikke for mye og maten ble heller ikke dyr når en har venner og familie som hjelper til.
Jeg hadde nå den viktigste jobben, følte jeg, finne limousiner til selve dagen. Her hadde vi flaks, og fikk et godt tilbud på en fin hummer limousin. Dere kan tro vi fikk lange blikk da vi kruste forbi i denne.